Gogoetan nengoelarikan egun batez, zer perpaus hautatuko nuen gure gazteriari aiphatzeko, gogora zitzaitan, hei gehienik agrada ahal dakioketen gauza dela gerla: zeren jende gazteak, eta bereziki Eskualdunak bere baitharik emanak baitira gudura, eta gathazkara; eta nola gaztei eman behar baitzaie hekien disposizinoari dagokan emplegua; hargatik bada nik-ere hautatu dut hei hemen aiphatzeko gerla.
Ordea behar bada boztuko dira, ustez ezen gonbidatzen tudala Marteren suzko eta kharrezko joko, eta habarrots izigarrietara. Ez; zeren nihork gombidatu gabe berak baitira hartara asko emanak. Baina deitzen tut Minervaren dosteta ezti, eta kanta-alosien bidez enorantziaren kontra egiten den gerla ohorezkora, eta bat-bederak batere arriskurik gabe hainitz abantail eder ardiets detzakenera.(...)
![]() |
Joanes Etxeberri de Sare (1668-1749) était docteur en médecine. Il était également passionné de langue basque et d’éducation.
Le seul ouvrage imprimé qu’on lui connaisse (Lau-urdiri gomendiozco carta edo guthuna) est adressé aux élus du Biltzar du Labourd et leur demande de prendre des mesures politiques en faveur de la langue basque.
Etxeberri laisse également derrière lui de nombreux manuscrits, dont une méthode d’apprentissage du latin (à partir du basque) dans laquelle est glissée une lettre (Escual herriko gazteriari) adressé à la jeunesse du Pays basque qu’Etxeberri invite à la recherche du savoir et de la connaissance…
Elle semble dater de 1718.
![]() |
Le Combat de Mars contre Minerve, David, 1771 |